Brunrotte (Rattus norvegicus)
Utseende:
- Brun, grå eller svart
- 200-500 gram, 18-25 cm kroppslengde
- Hårløs hale som er kortere enn kroppen, 15-21 cm
- Halen er mørk over og lys under
- Små hårete ører, små øyne, butt snute
- Ekskrementer: 1,2-2,5 cm, butt i ene enden, oftest blanke og svarte
Biologi, atferd og skade:
Lever tett på mennesker, utbredt over hele verden. Hovedsakelig nattaktiv. Føder unger om våren og høsten. Klatrer, svømmer, hopper, graver. Altetende. Trenger daglig tilgang på vann. Skeptisk til nye lukter og ting(neofob).
Skade: Gnager på alt og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Forurenser med urin og ekskrementer. Luktplager etter døde dyr, urin og ekskrementer. Potensial til å overføre sykdom til mennesker.
Bekjemping:
- Steng alle sprekker og åpninger større enn 12 mm (6 mm for å sikre mot mus). Bruk metallnetting, metallplater osv som dyrene ikke kan gnage gjennom.
- Fjern tilgang på mat og vann
- Rydd søppel, kompost, høyt gress, busker og kratt rundt bygninger
- Vanlige klappfeller med forskjellige typer åter (plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dyrene går)
- Forgiftet åte i fastmonterte og låste åtestasjoner kan brukes ved bekjempelser der det er mange rotter og utbredelsen er stor. Dette utgjør en forgiftningsrisiko for dyr og mennesker og medfører oftest luktproblem pga døde dyr i vegger og tak.
- Lydskremmere har ingen effekt
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Husmus (Mus musculus)
Utseende:
- Pelsfargen varierer fra brun til grå eller svart
- 12-28 gram, 6-10 cm kroppslengde
- Hale på 7-10 cm
- Små øyne og ører, spiss snute
- Ekskrementer: 3-6 mm, spisse ender, oftest svarte
Biologi, atferd og skade:
Utbredt over hele landet. Hovedsakelig nattaktiv. Klatrer, svømmer, hopper og graver. Altetende, men foretrekker korn. Spiser litt mat på mange forskjellige steder hver natt. Kan klare seg uten tilgang på vann. Nysgjerrig.
Skade: Gnager på alt og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Forurenser med urin og ekskrementer. Luktplager etter døde dyr, urin og ekskrementer. Potensial til å overføre sykdom til mennesker.
Bekjemping:
- Steng alle sprekker og åpninger større enn 6 mm. Bruk metallnetting, metallplater osv som dyrene ikke kan gnage gjennom.
- Fjern tilgang på mat og vann
- Rydd søppel, kompost, høyt gress, busker og kratt rundt bygninger.
- Vanlige klappfeller med forskjellige typer åter (plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dyrene går)
- Forgiftet åte i fastmonterte og låste åtestasjoner kan brukes ved bekjempelser der det er mange dyr og utbredelsen er stor. Dette utgjør en forgiftningsrisiko for dyr og mennesker og medfører oftest luktproblem pga døde dyr i vegger og tak.
- Lydskremmere har ingen effekt
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Klatremus (Clethrionomys glareolus)
Utseende:
- Rødbrun rygg med en uskarp overgang mot grå sider. Buken er gråhvit eller grågul. Føttene er hvitgrå. Unge dyr har gråbrun rygg.
- 14-40 gram, 8-13 cm kroppslengde
- Tydelig tofarget hale på 3-7 cm
- Små ører og buttere snute enn husmus og skogmus
- Ekskrementer: 6-7 mm lange, 2-3 mm tykke, sylindriske, avrundete
Biologi, atferd og skade:
Finnes over hele Norge opp til Salten i Nordland. Den er mest tallrik i områder med skog, men finnes også i høyfjellet. Hovedsakelig aktiv i skumringen og om natten. Meget dyktig klatrer. Kan svømme. Spiser mest frø, knopper, bær, bark, lav og en del smådyr. Nysgjerrig. Kan trekke inn i bygninger om høsten, men yngler ikke innendørs.
Skade: Gnager på alt og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Forurenser med urin og ekskrementer. Luktplager etter døde dyr, urin og ekskrementer. Potensial til å overføre sykdom bl.a. musepest til mennesker.
Bekjemping:
- Steng alle sprekker og åpninger større enn 6 mm. Bruk metallnetting, metallplater osv som dyrene ikke kan gnage gjennom.
- Fjern tilgang på mat og vann.
- Rydd søppel, kompost, høyt gress, busker og kratt rundt bygninger.
- Vanlige klappfeller med forskjellige typer åter (plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dyrene går).
- Forgiftet åte i fastmonterte og låste åtestasjoner kan brukes ved bekjempelser der det er mange dyr og utbredelsen er stor. Dette utgjør en forgiftningsrisiko for dyr og mennesker og medfører oftest luktproblem pga døde dyr i vegger og tak.
- Lydskremmere har ingen effekt.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Rødmus (Clethrionomys rutilus)
Utseende:
- Ryggen er rødbrun, sidene gulbrune og undersiden oftest gråhvit
- 20-40 gram, 8-12 cm kroppslengde
- Sterkt behåret hale på 2-4 cm
- Mindre ører og buttere snute enn husmus og skogmus
- Ekskrementer: 6-7 mm lange, 2-3 mm tykke, sylindriske, avrundete
Biologi, atferd og skade:
Finnes over hele Nord-Norge ned til Salten i Nordland. Den er mest tallrik i områder med skog, men finnes også i de treløse partiene av Finnmark. Hovedsakelig nattaktiv. Klatrer og svømmer godt. Spiser urter, frø, frukt, blader, gress, mose, røtter, sopp. Nysgjerrig. Kan trekke inn i bygninger om høsten, men yngler ikke innendørs.
Skade: Gnager på alt og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Forurenser med urin og ekskrementer. Luktplager etter døde dyr, urin og ekskrementer. Potensial til å overføre sykdom bl.a. musepest til mennesker.
Bekjemping:
- Steng alle sprekker og åpninger større enn 6 mm. Bruk metallnetting, metallplater osv som dyrene ikke kan gnage gjennom.
- Fjern tilgang på mat og vann.
- Rydd søppel, kompost, høyt gress, busker og kratt rundt bygninger.
- Vanlige klappfeller med forskjellige typer åter (plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dyrene går).
- Forgiftet åte i fastmonterte og låste åtestasjoner kan brukes ved bekjempelser der det er mange dyr og utbredelsen er stor. Dette utgjør en forgiftningsrisiko for dyr og mennesker og medfører oftest luktproblem pga døde dyr i vegger og tak.
- Lydskremmere har ingen effekt.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Liten skogmus (Apodemus sylvaticus)
Utseende:
- Alle farger, utydelig gulbrun brystflekk
- 8-28 gram, 7-10 cm kroppslengde
- Hale på 7-9 cm
- Store øyne og ører, spissere snute enn husmus
- Ekskrementer: 3-6 mm, spisse ender, oftest svarte
Biologi, atferd og skade:
Utbredt nord til Sør-Trøndelag. Hovedsakelig nattaktiv. Klatrer, men ikke så godt. Svømmer, hopper og graver. Spiser frø/korn. Nysgjerrig. Trekker inn i bygninger om høsten, men yngler ikke inne.
Skade: Gnager på alt og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Forurenser med urin og ekskrementer. Luktplager etter døde dyr, urin og ekskrementer. Potensial til å overføre sykdom til mennesker.
Bekjemping:
- Steng alle sprekker og åpninger større enn 6 mm. Bruk metallnetting, metallplater osv som dyrene ikke kan gnage gjennom.
- Fjern tilgang på mat og vann
- Rydd søppel, kompost, høyt gress, busker og kratt rundt bygninger
- Vanlige klappfeller med forskjellige typer åter (plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dyrene går)
- Forgiftet åte i fastmonterte og låste åtestasjoner kan brukes ved bekjempelser der det er mange dyr og utbredelsen er stor. Dette utgjør en forgiftningsrisiko for dyr og mennesker og medfører oftest luktproblem pga døde dyr i vegger og tak.
- Lydskremmere har ingen effekt
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Stor skogmus (Apodemus flavicollis)
Utseende:
- Alle farger, tydelig gulbrunt halsbånd på bryst
- 12-55 gram, 8-13 cm kroppslengde
- Hale på 9-13 cm
- Store øyne og ører, spissere snute enn husmus
- Ekskrementer: 3-6 mm, spisse ender, oftest svarte
Biologi, atferd og skade:
Utbredt nord til Sør-Trøndelag. Hovedsakelig nattaktiv. Klatrer, svømmer, hopper og graver. Spiser frø/korn. Nysgjerrig. Trekker inn i bygninger om høsten, men yngler ikke inne.
Skade: Gnager på alt og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Forurenser med urin og ekskrementer. Luktplager etter døde dyr, urin og ekskrementer. Potensial til å overføre sykdom til mennesker.
Bekjemping:
- Steng alle sprekker og åpninger større enn 6 mm. Bruk metallnetting, metallplater osv som dyrene ikke kan gnage gjennom.
- Fjern tilgang på mat og vann
- Rydd søppel, kompost, høyt gress, busker og kratt rundt bygninger
- Vanlige klappfeller med forskjellige typer åter (plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dyrene går)
- Forgiftet åte i fastmonterte og låste åtestasjoner kan brukes ved bekjempelser der det er mange mus og utbredelsen er stor. Dette utgjør en forgiftningsrisiko for dyr og mennesker og medfører oftest luktproblem pga døde dyr i vegger og tak.
- Lydskremmere har ingen effekt
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Svartrotte (Rattus rattus)
Utseende:
- Brun, grå eller svart
- Mindre enn brunrotta 150-200 gram, 15-22 cm kroppslengde
- Hårløs hale som er lengre enn kroppen, 18-25 cm
- Store ører som er hårløse på tuppen, store øyne, spiss snute
- Ekskrementer: opptil 1,2 cm, buete, oftest svarte
Biologi, atferd og skade:
Ingen faste bestander i Norge, men kan komme til landet med skipstrafikk. Hovedsakelig nattaktiv. Meget flink til å klatre og finnes oftest oppe under taket i bygninger. Altetende, men foretrekker frukt og grønnsaker. Trenger daglig tilgang på vann. Ikke så skeptisk til nye lukter og ting (neofob) som brunrotta.
Skade: Gnager på alt og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Forurenser med urin og ekskrementer. Luktplager etter døde dyr, urin og ekskrementer. Potensial til å overføre sykdom til mennesker.
Bekjemping:
- Steng alle sprekker og åpninger større enn 12 mm (6 mm for å sikre mot mus). Bruk metallnetting, metallplater osv som dyrene ikke kan gnage gjennom.
- Fjern tilgang på mat og vann
- Rydd søppel, kompost, høyt gress, busker og kratt rundt bygninger.
- Vanlige klappfeller med forskjellige typer åter (plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dyrene går)
- Forgiftet åte i fastmonterte og låste åtestasjoner kan brukes ved bekjempelser der det er mange rotter og utbredelsen er stor. Dette utgjør en forgiftningsrisiko for dyr og mennesker og medfører oftest luktproblem pga døde dyr i vegger og tak.
- Lydskremmere har ingen effekt
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok