Brun jordmaur (Lasius brunneus)
Utseende:
- Lysebrun med mørk brun bakkropp
- Arbeiderne er 3,2 – 4,5 mm
Biologi, atferd og skade:
Bygger reder i gamle eiketrær, også i råteskadet trevirke i hus. En sky art der rede kan være vanskelig å lokalisere. Kun i sørøstlige deler av Norge, ganske vanlig.
Skade: kan anlegge reir i fuktskadet trevirke og i isolasjonsmateriale. Maur oppfattes generelt som uønskede i innendørsmiljøer.
Bekjemping:
- Tilgjengelige reir kan bekjempes med insektspray
- Mekanisk fjerning av reir og utbedring av skade
- Hvis reir er utilgjengelig → forgiftet åte
Forgiftet åte kan i mange tilfeller være det beste alternativet siden man da når dronningene som kan være godt skjult. Kjemisk forebygning skal ikke forekomme.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Eitermaur (Myrmica spp.)
Utseende:
- Rødbrun og blank
- Stilken mellom for- og bakkropp med to ledd
- Arbeiderne 3,5 – 5 mm lange.
Biologi, atferd og skade:
En koloni har mange dronninger og opp til tusen arbeidere. En aggressiv art med stikkbrodd. Reir under stein, i jord eller morkent treverk, kun utendørs, men svermer i august ofte rundt høye bygninger. Vanlig over hele landet.
Skade: Eitermaur gjør ingen skade, men kan være til sjenanse i hager siden de stikker.
Bekjemping:
- Bekjempning unødvendig
- Ved store plager: mekanisk fjærning av reir
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Faraomaur (Monomorium pharaonis)
Utseende:
- Arbeiderne er bare 2 – 2,4 mm
- Brungul
- Bakre del av bakkroppen mørkere
- Stilken mellom for- og bakkropp med to ledd
Biologi, atferd og skade:
En koloni består av mange lokale reir, hver med sin dronning. Altetende. Ganske vanlig i bystrøk. Kun innendørs. Spredning skjer ved at en dronning og noen arbeidere skiller seg ut fra kolonien og etableres et nytt sted. Spredning mellom bygninger skjer ved frakt av gjenstander som maurene gjemmer seg i.
Skade: Gjør ingen materiell skade, men kan være en mulig smittespreder. På sykehus kan maurene vandre fra urende steder til sår under bandasjer hos pasienter. Liten størrelse gjør også at de lett kan havne i medisinsk utstyr. Angrep på slike steder er derfor alvorlig. Allergi mot faraomaur er sannsynligvis utbredt. Maur oppfattes generelt som uønskede i innendørsmiljøer.
Bekjemping:
- Eneste alternativ er bruk av forgiftet åte
Bekjempning er krevende og tett oppfølging av problemet er nødvendig.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Sauemaur (Formica fusca & Formica lemani)
Utseende:
- Ensfarget svart med brunaktige bein
- Første antenneledd uten utstående hår (jfr. svart jordmaur)
- Arbeiderne er 4,5 – 7 mm
Biologi, atferd og skade:
Reder i jord under stein, i trestubber, sjelden i hus, men den har en tendens til å dukke opp innendørs på senvinteren. Små kolonier med under 500 individer. Vanlig i hele Norge.
Skade: Finnes sjelden innendørs, men kan opptre i isopormateriale og råttent treverk. Maur oppfattes generelt som uønskede i innendørsmiljøer.
Bekjemping:
- Tilgjengelige reir kan bekjempes med insektspray
- Mekanisk fjerning av reir og utbedring av skade
- Hvis reir er utilgjengelig → forgiftet åte
Forgiftet åte kan i mange tilfeller være det beste alternativet siden man da når dronningene som kan være godt skjult. Kjemisk forebygning skal ikke forekomme.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Skogsmaur (Formica rufa-gruppen)
Utseende:
- Hode tofarget i rødbrunt og svart
- Mellomkropp rødbrun, bakkropp svart
- Arbeiderne 4,5 – 9 mm
Biologi, atferd og skade:
Et kompleks av nærtstående arter. Mange bygger de klassiske barnålstuer, andre knapt synlige kvisttuer. Etablerer av og til tuer i for eksempel hulrom inne, men skader ikke tømmeret. Vanlig over hele landet.
Skade: Høy tetthet av maur i nærheten av bygninger kan virke sjenerende. Maurene kan i spesielle situasjoner bygge tuer innendørs.
Bekjemping:
- Mekanisk fjærning av tuer hvis tuene finnes inntil eller i bygninger
Kjemisk forebygning skal ikke forekomme.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Svart jordmaur (Lasius niger)
Utseende:
- Ensfarget gråbrun til brunsvart
- Første antenneledd (det lange) med utstående hår
- Arbeiderne er 3,5 – 5 mm
Biologi, atferd og skade:
Bygger reder under stein, heller, i jord, husvegger og tak, ofte i isolasjon under baderomsgulv med varmekabler. Meget vanlig innen- og utendørs i Sør- Norge. Kommer ofte inn på vår/tidlig sommer for å lete etter mat. I Trøndelag og Nord-Norge er redene kun innendørs.
Skade: Kan ha reir innendørs i råteskadet treverk eller i isopor. Maur oppfattes generelt som uønskede i innendørsmiljøer.
Bekjemping:
- Lokalisering av reir med tilhørende egnet kjemisk bekjempning
- Mekanisk fjerning av reir og utbedring av skader
- Utilgjengelige reir eller ulokaliserte reir bekjempes med forgiftet åte
- Forebyggende tiltak, som å gjøre forholdene rundt huset mindre gunstig kan hindre nyetablering
Forgiftet åte kan i mange tilfeller være det beste alternativet siden man da når dronningene som kan være godt skjult.
Kjemisk forebygning skal ikke forekomme.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Stokkmaur (Camponotus sp.)
Utseende:
- Hode helsvart
- Bein og mellomkropp rødbrune
- Framparten på bakkroppen rødbrune, bakkropp for øvrig svart
- Stor variasjon i størrelse, arbeidere er 6 – 14 mm
Biologi, atferd og skade:
Reir i bakken, trestubber eller hustømmer. En koloni er ofte sammensatt av flere reir som henger sammen. Har egne satelitter uten dronning for oppaling av kjønnsdyr og arbeidere. Satellittkolonier etableres raskt. Finnes over hele landet.
Skade: Bygger reir i treverk og ulike typer isolasjonsmateriale. Over tid kan de forårsake store materielle skader.
Bekjemping:
- Lokalisering av reir med tilhørende egnet kjemisk bekjempning
- Mekanisk fjerning av reir og utbedring av skader
- Utilgjengelige eller ulokaliserte reir bekjempes med forgiftet åte
- Forebyggende tiltak for å hindre nyetablering
Forgiftet åte kan i mange tilfeller være det beste alternativet siden man da når dronningene som kan være godt skjult.
Kjemisk forebygning skal ikke forekomme.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok