Fruktfluer/Eddikfluer (Drosophilidae)
Utseende:
- Gulbrune til brune (noen arter er gråspraglete)
- Røde til rødbrune øyne
- Fjærformet arista som ender i en Y-splitt
- Små fluer, 2 til 4 mm
Biologi, atferd og skade:
Innendørs hele året, men er vanligst om høsten. Voksne tiltrekkes gjærende materiale for egglegging. Larvene utvikles rakt og finnes i ofte i forbindelse med råtnende frukt, sur melk, øl- og vinsøl, samt avløpsvann.
Skade: Liten skade i privat sammenheng, men kan være til irritasjon. Mer omfattende problem i forbindelse med matproduksjon. Spesielt der frukt og grønnsaker håndteres, men også i bakerier og bryggerier. Ved næringsiddelproduksjon gjør fluen skade ved å havne i produktene som fremstilles. Matbutikker og puber kan også oppleve at fluene blir til irritasjon.
Bekjemping:
- Fjerning av formeringskilde
- Fluesikring for å hindre at nye individer kommer inn
- Kjemisk behandling kun i spesielle situasjoner for å slå ned bestanden av voksne fluer
Ansees ikke som skadedyr i privat sammenheng, og bruk av kjemikalier i næringsmiddelbedrifter er ofte lite aktuelt.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Gullflue (Lucilia illustris)
Utseende:
- Metallisk grønnglinsende
- 4,5-11,5 mm
Biologi, atferd og skade:
Larvene utvikles i møkk og åtsler, noen selv i levende dyr, og på animalske matvarer. Viktige nedbrytere i naturen. L. illustris er en av våre vanligste arter.
Skade: Kan gjøre stor skade på sau der den utvikles i åpne sår, særlig på Vestlandet. Legger egg og har larveutvikling i friske matvarer, og regnes derfor som skadedyr i matvareindustri. Den har også potensial til å spre sykdommer.
Bekjemping:
- Sikring av lokaler ved hjelp av fluenetting
- Fluefeller innendørs
- Fjerning av formeringskilder (Matavfall og døde dyr)
Ansees ikke som skadedyr i privat sammenheng, og bruk av kjemikalier i næringsmiddelbedrifter er lite aktuelt.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Husflue (Musca domestica)
Utseende:
- Gråfarget
- Fire svarte lengdestriper på forkroppens ryggside
- 8-9 mm
Biologi, atferd og skade:
Nær knyttet til menneskenes boliger og fjøs. Larvene utvikles i gjærende organisk materiale som dyremøkk. Spesielt velegnet er den fra grisunger.
Skade: Fluen kan spre sykdommer, men er mest til sjenanse for dyr og mennesker, da de kan opptre i svært store mengder.
Bekjemping:
- Gode rengjørings- og gjødselhåndteringsrutiner
- Omrøring i gjødselkjellere
- Kjemisk kontroll: Larvemiddel, forgiftet åte og aerosol
- Biologisk kontroll: Gylleflue og snylteveps
- Fysisk kontroll: Limplater, lysfeller og vifter
Husfluene er kjent for rask utvikling av resistens. Forgiftet åte og aerosolerbør kun brukes når flueplagen er stor og antallet må slås ned raskt.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Loftsflue (Pollenia rudis)
Utseende:
- Store, dorske fluer
- Brune med sølvskimrende rutemønster på bakkroppen
- Bryststykket med gullaktig behåring
- 5 – 10,5 mm
Biologi, atferd og skade:
Trekker ofte til høyt- og frittliggende hus og hytter om høsten for overvintring, der de kan opptre i tusentall. Trekker ut igjen om våren. Larvene utvikles i meitemark. Vanlig i Norge, unntatt helt i nord.
Skade: Gjør ingen materiell skade, men kan oppleves ubehagelig ved stort antall fluer.
Bekjemping:
- Sikring av bygninger med fluenetting
- Støvsuging av overvintrende individer
- Bruk av kjemikalier kun i ekstreme tilfeller
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Rødkinnet spyflue (Calliphora vicina)
Utseende:
- Blåglinsende bakkropp
- Orangerøde kinn, spirakelåpninger og basicosta (ved vingefestet)
- Kraftig behåring
- 5-12 mm
Biologi, atferd og skade:
Voksne individer lever utendørs. Spiser proteinføde og nektar fra blomster. Viktige nedbrytere av dyrekadaver. Larvene utvikles i matavfall, døde dyr, spekeskinke, ost, tørrfisk og annen proteinrik mat.
Skade: Søker opp friske matvarer og er derfor skadedyr i matvareindustri. Den har også potensial til å spre sykdommer. Kan opptre i forbindelse med myiasis.
Bekjemping:
- Sikring av lokaler ved hjelp av fluenetting
- Fluefeller innendørs
- Fjerning av formeringskilder (Matavfall og døde dyr)
Ansees ikke som skadedyr i privat sammenheng, og bruk av kjemikalier i næringsmiddelbedrifter er lite aktuelt.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Hjortelusflue (Lipoptena cervi)
Utseende:
- Flat, krabbeliknende med kraftige klør på beina
- Vinget, men kaster vingene ved funn av vert
- Hodet er bredere enn langt
- Antennene små og sitter innsunket i små groper
- Kroppslengde 4,5–5 mm
Biologi, atferd og skade:
Siden 1983 i rask spredning i Norge, finnes nå over store deler av Sørøstlandet. Lever på elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. Hjortelusflua slår seg ofte ned på mennesket, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der.
Skade: Kan stikke mennesker, men dette er sjelden.
Bekjemping:
- Bekjempning unødvendig
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Vanlig stikkflue (Stomoxys calcitrans)
Utseende:
- Likner husflue, men skilles lett på lang, kraftig, foroverrettet stikksnabel
- 6-7 mm
Biologi, atferd og skade:
Vanlig i fjøs og stall der den suger blod av husdyr. Kommer også inn i hus. Larvene utvikles i dyremøkk, ofte noe tørrere møkk enn husfluen.
Skade: Kan stresse husdyrbesetninger. Stikker av og til mennesker.
Bekjemping:
- Opptrer ofte sammen med husflue i husdyrrom og bekjempes da sammen med disse fluene
- God rengjøring og gjødselhåndtering reduserer flueantallet
- Kjemisk bekjempning vil kunne slå ned store bestander innendørs, men dette hindrer ikke en ny formering
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok
Springfluer (Familie Sphaeroceridae)
Utseende:
- Kroppslengde 0,7 – 5,5 mm
- Ensfarget svart eller mørkebrune
- Første fotledd på bakre beinpar er ofte bredere enn øvrige fotledd
Biologi, atferd og skade:
Springfluelarvene utvikles i råtnende organisk materiale av planter, sopp, dyr og gjødsel. I hønsehus og fjøs kan springfluer være svært tallrike. I kloakkrenseanlegg og innendørs på steder med kloakklekkasjer kan enkelte arter også forekomme i store mengder.
Skade: Springfluer gjør lite skade, men kan være et stressmoment for husdyr og mennesker når de opptrer i store mengder.
Bekjemping:
- Hyppig fjerning av gjødsel i hønsehus og fjøs
- Sjekk for kloakklekkasje dersom store mengde opptrer i hus. Utbedre eventuell lekkasje og rengjør grundig
- Kjemisk bekjempning er unødvendig mot springfluer
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok